Betydning
muntlig
Fra gammelnorsk 'mundugr', sammensatt av 'mundr' (munn) og '-ugr' (full av).
Ordet brukes primært i uformelle sammenhenger, men kan også finnes i formelle kontekster når man skiller mellom tale og skrift. Det er vanlig i både dagligtale og profesjonelle situasjoner, spesielt innen avtale- og kommunikasjonssammenheng.
Begrepet beskriver noe som foregår ved tale eller er relatert til muntlig kommunikasjon, i motsetning til skriftlig form. Det brukes ofte for å skille mellom informasjon eller avtaler som formidles gjennom tale i stedet for tekst. Muntlig kommunikasjon kan være uformell eller formell, avhengig av situasjonen, og er en sentral del av menneskelig interaksjon. I språklige sammenhenger refererer det til det som uttrykkes med ord eller lyd, uten bruk av skrifttegn.
- «De hadde en muntlig avtale om å møtes senere.»