Betydning
motstandsbevegelse
Ingen kjente dialektformer, men bruken er mest utbredt i Norge.
Sammensatt av 'motstand' og 'bevegelse', hvor 'motstand' refererer til aktivt å stå imot noe, og 'bevegelse' betegner en organisert gruppe eller strømning.
Ordet brukes mest i norsk sammenheng, særlig om navngitte grupper under andre verdenskrig, men kan anvendes bredere i diskusjoner om sivil ulydighet og opprør. Registeret er vanligvis uformelt, men akseptert i både muntlig og skriftlig kommunikasjon.
Et substantiv som beskriver en organisert gruppe mennesker som aktivt motsetter seg en okkupasjon, autoritært styre eller annen form for undertrykkelse. Begrepet brukes ofte i historiske sammenhenger, særlig knyttet til annen verdenskrig og kjente motstandsgrupper i Norge. Motstandsbevegelse kan også anvendes i mer generelle sammenhenger der folkelig eller politisk motstand uttrykkes gjennom organisert handling. Ordet benyttes i en uformell register, men kan også forekomme i historiske og politiske tekster. Det bærer med seg konnotasjoner av kamp, solidaritet og sivil motstand.
- «Under krigen deltok mange nordmenn i motstandsbevegelsen for å bekjempe nazistenes okkupasjon.»
Synonymer