Betydning
motstander
Substantiv
Dialekt
Standard norsk
Etymologi
Ordet 'motstander' er sammensatt av prefikset 'mot-' som indikerer motsetning, og 'stander' som stammer fra 'å stå'. Det refererer til noen som står i opposisjon.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i politiske, sportslige og sosiale sammenhenger for å beskrive noen som er i konflikt eller konkurranse med en annen.
En motstander er en person eller enhet som står i opposisjon til eller konkurrerer med en annen person eller enhet, ofte i en konflikt, debatt eller konkurranse.
- «I finalen måtte hun møte sin største motstander fra semifinalen.»
- «Politikeren kritiserte motstanderen for å unngå å svare på viktige spørsmål.»
Synonymer