Betydning
miskunn
Fra norrønt 'miskunn', sammensatt av 'mis-' (feil, galt) og 'kunnr' (kjent).
Ordet brukes oftest i formelle, religiøse eller eldre litterære tekster og er mindre vanlig i dagligtale. Det bærer gjerne en noe høytidelig eller poetisk tone, og forekommer sjelden i moderne uformelle situasjoner.
Miskunn betegner en holdning av medfølelse, barmhjertighet eller nåde overfor noen som lider eller trenger hjelp. Det innebærer en vilje til å vise mildhet og tilgivelse, særlig i situasjoner hvor strenghet kunne vært en mulighet. Ordet har ofte en formell eller høytidelig klang, og brukes hyppig i religiøse, filosofiske eller poetiske sammenhenger. Miskunn kan også uttrykke en moralsk dyd hvor en anerkjenner andres sårbarhet og reagerer med omsorg eller mildhet fremfor hardhet.
- «Herskeren viste miskunn overfor den straffede som ombestemte seg.»