Betydning
mig
Kan spore sin opprinnelse til norrønt 'mik', som betyr 'meg'.
Ordet «mig» oppfattes som arkaisk og finnes sjelden i moderne dagligtale eller skrift. Det forekommer hovedsakelig i eldre litteratur, dialekt eller som et bevisst stilistisk valg for å skape et eldre språkpreg. I dag foretrekkes formen «meg» i de fleste sammenhenger.
Ordet «mig» er et gammeldags norsk pronomen som betyr «meg». Det er en form som tidligere ble brukt i norsk språk, men som nå i hovedsak er foreldet og erstattet av «meg» i moderne språkbruk. «Mig» fungerer som objektsform av «jeg» og refererer til den som blir handlet på eller omtalt i setningen. Det forekommer hovedsakelig i eldre tekster og litteratur, og kan gi en arkaisk eller nostalgisk klang når det brukes i dag. I dag brukes ordet stort sett i historiske sammenhenger eller som et stilistisk virkemiddel for å skape en eldre språklig atmosfære.
- «Han gav mig eit brev, og eg las det fort.»