Betydning
meander
Fra latin 'meandrus', som stammer fra gresk 'maiandros', oppkalt etter elven Meander i Tyrkia kjent for sitt svingete løp.
Begrepet brukes vanligvis i uformelle sammenhenger for å beskrive bevegelser i terreng, veier eller elver som ikke er lineære. Det kan også ha en overført betydning om å bevege seg uten en klar retning.
Å bevege seg i en svingete og indirekte kurs, slik som en elv som bugter seg gjennom landskapet. Ordet brukes ofte for å beskrive naturlige bevegelser i terreng, som elver, stier eller veier, som ikke følger en rett linje. I overført betydning kan det også brukes om en person som vandrer uten mål eller følger en ustabil rute. Det brukes hovedsakelig i uformelle sammenhenger og beskriver gjerne en rolig, utforskende bevegelse.
- «Stien meandret seg gjennom skogen, og ga vakre utsyn underveis.»