Betydning
marmæle
Usikker opprinnelse, muligens en lydhermende dannelse
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle sammenhenger for å beskrive måter å si ting på som er vanskelige å forstå. Det kan ofte oppfattes som negativt eller som en kritikk av tydeligheten i talen.
Å marmæle innebærer å snakke på en uklar, utydelig eller mumlende måte, hvor det kan være vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Det brukes ofte når talen er lavt og usammenhengende, gjerne fordi man er nervøs, treg til å formulere seg, eller har noe i munnen. Ordet har en noe uformell og hverdagslig bruk, og gir et inntrykk av dårlig artikulasjon eller manglende tydelighet i språket. Det skiller seg fra ren mumling ved at det også kan indikere en noe tilfeldig eller usammenhengende måte å uttrykke seg på.
- «Han marmælte noe uforståelig mens han prøvde å tygge samtidig.»