Betydning
marbakke
SubstantivUformell
Etymologi
Ordet kommer fra norrønt 'mara' som betyr skrubbete eller sterkt skrått liggende terreng.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformell tale og skrift. Det forekommer oftest i beskrivelser av natur og landskap, særlig i kystnære områder. Det finnes ingen spesielle dialektiske begrensninger knyttet til bruken av ordet.
En marbakke er en naturlig formasjon der terrenget skråner nedover mot sjøen eller en innsjø. Den kan variere i bratthet, fra relativt mild helning til en skarp skrent. Slike bakker er ofte viktige i landskapsbeskrivelser, spesielt ved kystområder og innsjøer. Ordet brukes primært i geografiske og topografiske sammenhenger for å beskrive hvordan land møter vann.
- «Vi tok en spasertur nedover marbakken og nøt den vakre utsikten over fjorden.»