Betydning
lute
SubstantivFormell
Etymologi
Fra gammelfransk 'leut', som stammer fra arabisk 'al-ʿūd', som betyr 'tre' eller 'gren'.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i formelle eller musikalske sammenhenger og er vanlig innenhistorisk musikk. Det er et substantiv i norsk bokmål, og dialektvarianter er sjeldne.
Lute er et strengeinstrument med en lang historie, kjent for sin pæreformede kropp og buede bakside. Det skiller seg fra gitar ved sin mer avrundede form og brukes hovedsakelig i tidlig musikk, spesielt fra renessansen og barokken. Instrumentet har en rik klang og ble ofte brukt til både solo- og ensembleoppførelser. I moderne tid forbindes lut ofte med historiske musikkensembler og tidligmusikkfestivaler.
- «Han spilte en vakker melodi på lute under konserten.»