Betydning
lira
Muligens avledet fra 'lirka', som betyr 'snakke tøysete eller uforståelig'.
Ordet brukes i uformelle situasjoner og kan virke uakademisk eller uhøytidelig. Bruken er mest vanlig i muntlig norsk, og det har en noe leken og uformell klang. Det mangler dialektspesifikk begrensning og brukes bredt innen norsk dagligtale.
Verbformen 'lira' brukes vanligvis om å tøyse, tulle eller å spøke på en lett humoristisk og gjerne litt ironisk måte. Det innebærer ofte at man sier noe som ikke tas helt bokstavelig, gjerne for å underholde eller lette på stemningen. Bruken er uformell og typisk i dagligtale, spesielt i sosiale sammenhenger hvor man ønsker å være munter eller litt spøkefull. Det kan også ha en nyanse av å si noe som er småsprøtt eller litt absurd, uten alvorlig intensjon eller konsekvens.
- «Han lirer av seg de merkeligste historier når vi møtes.»