Betydning
leie
Fra norrønt 'leyja', som betyr å låne eller leie.
Ordet er vanlig i uformell og formell språkbruk, særlig når det gjelder bolig, transportmidler og utstyr. Det kan noen ganger forveksles med 'låne', men leie innebærer betaling mens lån ofte er uten vederlag. Dialektvarianter som 'leige' forekommer, spesielt i vestlige deler av Norge.
Å leie innebærer å inngå en avtale om midlertidig bruk av noe mot betaling, uten å overta eierskap. Dette gjelder ofte objekter som bolig, bil, eller utstyr. Leieforholdet er tidsbegrenset, og begge parter har rettigheter og plikter som reguleres av kontrakten. I tillegg til fysiske gjenstander kan 'leie' også referere til å hyre tjenester eller arbeidskraft i en bestemt periode. Ordet brukes bredt i både dagligtale og formelle sammenhenger, og dekker både private og kommersielle avtaler.
- «Jeg skal leie en leilighet i byen fra neste måned.»