Betydning
legering
Substantiv
Dialekt
Standard norsk
Etymologi
Ordet 'legering' stammer fra det franske 'alliage', som betyr 'blanding', og har røtter i det latinske 'alligare', som betyr 'å binde sammen'.
Bruksnoter
Bruken av 'legering' er vanlig innen ingeniørfag, metallurgi og materialvitenskap. Det refererer ofte til spesifikke sammensetninger som er utviklet for å oppnå bestemte mekaniske eller kjemiske egenskaper.
En legering er en blanding av to eller flere metaller, eller metall og ikke-metall, som gir materialet spesifikke egenskaper som ikke finnes i de enkelte komponentene.
- «Aluminiumlegeringer brukes ofte i flykonstruksjon på grunn av deres lave vekt og høye styrke.»
- «Bronse er en legering av kobber og tinn, kjent for sin holdbarhet og motstand mot korrosjon.»