Betydning
landssviker
SubstantivFormell
Bruksnoter
Begrepet brukes første og fremst i formelle eller historiske sammenhenger, særlig knyttet til landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Ordet kan virke sterkt ladet og bør derfor brukes med forsiktighet i dagligtale.
Betegnelsen refererer til en person som svikter sitt eget land, ofte brukt om de som har samarbeidet med fienden under krig eller okkupasjon. Ordet benyttes særlig i historiske og politiske sammenhenger, og har en negativ konnotasjon som uttrykker både forræderi og svik mot nasjonen. I mange tilfeller innebærer begrepet en moralsk og juridisk fordømmelse, spesielt i Norge under og etter andre verdenskrig. Landssviker brukes hovedsakelig som substantiv og opptrer oftest i formelle eller juridiske tekster.
- «Etter krigen ble mange som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten anklaget for å være landssvikere.»