Betydning
landskap
Fra gammelnorsk 'landskap' som betyr 'landemerke'.
Ordet brukes primært i både formelle og uformelle sammenhenger for å beskrive omgivelsene eller naturen i et område. Det er et nøytralt substantiv og vanlig både i skrift og tale. Dialektvarianter forekommer sjeldent, og registrert som uformelt eller nøytralt.
Begrepet refererer til et område som kjennetegnes av en særpreget kombinasjon av natur- og kulturtrekk, som terrengformer, vegetasjon, bebyggelse og andre elementer som sammen skaper et visuelt og økologisk helhetlig miljø. Landskap kan være både naturlige og kultiverte områder, og de oppfattes ofte visuelt eller estetisk. Bruken av ordet spenner over flere fagfelt, inkludert geografi, kunst, og miljøvern, og har en lett gjenkjennelig betydning i dagligtale.
- «Vi gikk en tur i det vakre landskapet rundt fjorden.»