betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

SubstantivUformell
Etymologi

Fra dansk 'kø', som betyr 'ordnet rekke'.

Bruksnoter

Ordet 'kø' er vanlig i dagligtale og skriftspråk, særlig i uformelle og nøytrale sammenhenger. Det brukes sjelden i dialektale former i bokmål, og opptre ofte i sammensatte ord relatert til organisering og ventetid. Synonymer varierer etter kontekst, for eksempel "venteliste" i mer abstrakte tilfeller.

En kø er en ordnet rekke eller gruppe av personer, kjøretøy eller gjenstander som venter på tur eller adgang. Køer oppstår ofte i situasjoner hvor tilgang til en ressurs eller tjeneste er begrenset og må håndteres i en sekvensiell rekkefølge. Begrepet brukes bredt, fra hverdagslige situasjoner som i butikker eller offentlige transportmidler, til trafikale forhold som bilkøer. Køer illustrerer sosial orden og tålmodighet, og kan variere i lengde og organisering. Ordet kan også inngå i sammensetninger som "bildekø" eller "køsystem", og brukes i både uformelle og formelle sammenhenger.

  • «Det var lang kø på motorveien etter ulykken.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon