Betydning
kurre
Ordet brukes i uformell norsk og er særlig vanlig i muntlig språk når man beskriver dyrelyder eller milde, summende stemmer. Det kan være forvekslet med eller brukes sammen med ord som mjaue eller purre, men har en særpreget, mykere lydkarakter.
Kurree er et verb som beskriver en svak, myk og ofte gjentakende lyd, vanligvis brukt om lyder laget av små dyr som fugler eller katter. Det betegner ofte en lyd som uttrykker kommunikasjon eller tilkalling, men som er mindre intens enn for eksempel å mjau eller klynke. I dagligtale kan det også brukes om menneskelige stemmer som lager en lav, summende eller hviskende lyd. Bruken av kurre er mest vanlig i uformelle, muntlige sammenhenger, og ordet gir gjerne et inntrykk av noe mildt og nesten litt kjærlig i tonen. Det inngår gjerne i beskrivelser av naturlige lyder i dyrenes verden eller myke, svake stemmer. Kurre skiller seg fra lignende ord ved at lyden er karakterisert som mer bløt og mindre intens.
- «Katten begynte å kurre mykt da den fikk komme opp på fanget.»