Betydning
kunne
Fra norrønt 'kunna', som betyr å kunne, vite eller ha evne til.
Dette verbet er svært vanlig i både formelle og uformelle sammenhenger, og brukes i de fleste dialekter. Det forekommer ofte sammen med verb i infinitiv for å uttrykke evne, mulighet eller tillatelse. Det kan også brukes i både indikativ og kondisjonalis for å formidle ulike nyanser av mulighet.
Dette verbet uttrykker evnen eller muligheten til å utføre en handling. Det brukes ofte for å beskrive ferdigheter, kapasitet eller tillatelse til å gjøre noe. I norsk fungerer det som et modalt hjelpeverb sammen med infinitiv av hovedverbet, og angir ofte en mulighet, evne eller tillatelse i nåtid eller fortid. Verbets betydning kan variere avhengig av kontekst, og det kan også uttrykke sannsynlighet eller antakelse i noen sammenhenger.
- «Hun kan snakke tre språk flytende.»