Betydning
krønike
Substantiv
Dialekt
Standard østnorsk, men brukes i hele Norge.
Etymologi
Ordet 'krønike' stammer fra det latinske 'chronica', som igjen er avledet fra gresk 'khronikos', som betyr 'tidsmessig' eller 'som gjelder tid'.
Bruksnoter
Krønike brukes ofte i sammenheng med historiske tekster, litterære verk eller lokale historier, og kan være både fiktive og faktiske.
En krønike er en systematisk og kronologisk beretning om historiske hendelser, ofte med fokus på en bestemt periode eller et bestemt emne. Den kan omfatte både fakta og fortolkninger, og er vanligvis skrevet i prosa.
- «I krøniken om Norges historie finner man detaljerte beskrivelser av viktige slag og politiske hendelser.»
- «Hun har skrevet en krønike om livet i bygda gjennom generasjoner, som fanger essensen av lokalsamfunnets utvikling.»
Synonymer