Betydning
kontradiksjon
Fra latin 'contradictio', som betyr motsetning eller bestridelse.
Begrepet brukes hovedsakelig i akademiske og formelle sammenhenger som filosofi, logikk og jus. Det er sjelden å finne ordet i dagligtale, og det har en klar, teknisk betydning uten dialektvariasjoner.
En kontradiksjon beskriver et logisk forhold der to påstander eller utsagn står i direkte motsetning til hverandre, slik at begge ikke kan være sanne samtidig. Dette innebærer en inkonsistens som gjør det umulig at begge påstander kan eksistere i harmoni. Kontradiksjon er et sentralt begrep innen filosofi, logikk og rettsvitenskap, og brukes for å avdekke feilslutninger eller motstridende argumenter. Det representerer ofte en uoverensstemmelse som må løses for å oppnå klarhet i en diskusjon eller teori.
- «Det oppsto en kontradiksjon mellom vitneforklaringene, og det var vanskelig å fastslå sannheten.»