Betydning
kontemplativ
Fra latin contemplativus, av contemplari som betyr å betrakte eller meditere.
Ordet brukes mest i en uformell, men likevel litt dannet sammenheng. Det kan oppleves som høytidelig eller alvorlig, og er ikke hverdagslig. Dialektvariasjoner er sjeldne, og adjektivet er vanligst i skriftlig språk innen akademia og litteratur.
Adjektivet beskriver en holdning eller tilstand preget av dyp tenkning, ettertanke og refleksjon. Det brukes ofte om personer som er innadvendte og filosofiske, og som tilbringer tid med å grunne over eksistensielle eller abstrakte spørsmål. Ordet har en akademisk eller litterær klang, og assosieres ofte med en rolig og meditativ tilstand. Kontemplativ brukes gjerne i sammenhenger hvor mental fokus og stillhet står sentralt, for eksempel innen filosofi, teologi eller kunstnerisk refleksjon.
- «Hun hadde en kontemplativ holdning da hun satt alene ved innsjøen og funderte over livets store spørsmål.»