Betydning
konstig
Fra gammelsvensk 'konstig', beslektet med dansk 'kons', som betyr rar eller underlig.
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle samtaler og skriving. Det har en generell, ganske fleksibel bruk og passer i mange sammenhenger der noe virker merkelig eller avvikende. Dialektbruk kan variere, men ordet er allment forstått i Norge.
Ordet beskriver noe som virker uvanlig, merkelig eller utenom det vanlige. Det brukes ofte om situasjoner, oppførsel eller fenomener som skiller seg ut på en måte som kan virke litt underlig eller overraskende. Konstig kan ha en svak negativ konnotasjon, men det uttrykker også bare en opplevelse av at noe ikke samsvarer med det forventede eller vanlige. Det er et vanlig og uformelt adjektiv i dagligtale, ofte brukt i både muntlig og skriftlig språk når man ønsker å formidle en følelse av noe som er «annerledes» eller «sær» på en lett tilgjengelig måte.
- «Hun synes det er konstig at han alltid har med seg en paraply, selv om det er sol ute.»