Betydning

konstant

Adjektiv📍 Standard østnorsk, men forstås i hele landet.

Etymologi

Ordets opprinnelse kan spores tilbake til det latinske 'constans', som betyr 'stå fast' eller 'være stabil'.

Bruksnoter

Ordet brukes ofte i vitenskapelige og matematiske sammenhenger, men også i dagligtale for å beskrive situasjoner eller tilstander som ikke endres.

Uforanderlig, stabil eller alltid til stede; noe som ikke endres over tid.

«Temperaturen i rommet var konstant, noe som gjorde det behagelig å arbeide der.»
«Hun hadde en konstant følelse av uro før eksamen.»

Synonymer

Har du en annen definisjon?