Betydning
konsonant
Fra latin 'consonans', som betyr 'med lyd'.
Begrepet konsonant brukes hovedsakelig i lingvistikk og språkvitenskap, og opptrer ofte i tekniske og pedagogiske sammenhenger. Det er et allment forstått begrep i norsk, uten spesielle dialektforskjeller.
En konsonant er en type språklyd som dannes ved at luftstrømmen fra lungene hindres delvis eller fullstendig i taleapparatet. Dette skiller konsonanter fra vokaler, som produseres med fri luftstrøm. Konsonanter spiller en viktig rolle i oppbyggingen av ord og språklyder, og finnes i nesten alle menneskelige språk. I lingvistikk og fonetikk kategoriseres konsonanter ut fra hvordan og hvor hindringen skjer i munnen eller halsen.
- «I ordet 'bil' er 'b' en konsonant.»
Synonymer