betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

konkurs

SubstantivFormell
Dialekt

Standard norsk

Etymologi

Ordet 'konkurs' stammer fra det latinske 'concurrere', som betyr 'å løpe sammen' eller 'å møte', og ble senere brukt i juridisk sammenheng for å betegne situasjonen der gjeldsforpliktelser ikke kan oppfylles.

Bruksnoter

Ordet brukes ofte i økonomisk og juridisk sammenheng, og det er viktig å skille mellom konkurs og insolvens, der sistnevnte kan referere til en tilstand før konkurs erklæres.

Konkurs refererer til en juridisk tilstand der en person eller et selskap ikke er i stand til å betale sine gjeldsforpliktelser, og det blir iverksatt rettslige tiltak for å avvikle eiendelene og betale kreditorene.

  • «Selskapet måtte gå til konkurs etter flere år med økonomiske problemer.»
  • «Han mistet alt da han erklærte seg konkurs.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon