Betydning
kongerike
Fra gammelnorsk 'kungariki', sammensatt av 'kungar' (konger) og 'riki' (rike).
Ordet brukes mest i formelle og akademiske sammenhenger, særlig når man omtaler statsformer eller historiske riker. I dagligtale kan det også ha en mer poetisk eller symbolsk betydning. Bruken er vanlig i bokmål, mens i enkelte dialekter kan alternative ord forekomme.
Et kongerike er en suveren stat som har en monark som statsoverhode, som regel en konge eller dronning. Det er en form for monarki hvor monarkens makt kan variere fra absolutt til konstitusjonell, det vil si at monarken enten har full kontroll eller at makten er begrenset av grunnlov og demokratiske institusjoner. Kongeriker finnes i både historisk og moderne kontekst, og begrepet brukes ofte i både rettslige, politiske og kulturelle sammenhenger. Det kan også referere til en større, ofte historisk, politisk enhet eller et territorium som styres av en monark.
- «Sverige er et kongerike med en konstitusjonell monark som har begrenset politisk makt.»