Betydning
konge
Fra norrønt 'konungr', som betyr konge eller hersker.
Ordet brukes i både formell og høytidelig sammenheng, ofte i offisielt språk. Det kan også anvendes i overført betydning, som "kongen av pop", for å beskrive lederskap eller fremtredende rolle innen kultur eller andre felt. Ikke dialektspesifikt.
En konge er en monark som tradisjonelt har hatt den høyeste autoriteten i et kongedømme, ofte arvet gjennom slekt. Begrepet brukes primært om en mannlig statsoverhode med suveren makt eller symbolsk rolle i et rike. Kongens rolle og makt varierer mellom absolutt monarki og konstitusjonelt monarki, hvor sistnevnte innebærer at makten er begrenset av lover og grunnlov. Ordet benyttes ikke bare i politiske sammenhenger, men også i overført betydning for å betegne en ledende eller dominerende person innenfor ulike områder.
- «Kongen av Norge bor på Slottet i Oslo.»