Betydning
kløftedal
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle sammenhenger og beskriver ofte naturlige formasjoner i norsk fjellandskap. I enkelte dialekter kan ordet variere, men det er stort sett forståelig på bokmål. Det kan oppfattes som mer poetisk eller billedlig enn teknisk.
Kløftedal er et substantiv som beskriver et smalt, dypt dalføre eller en trang dal som ofte er preget av bratte sider. Begrepet brukes gjerne i geografisk sammenheng om terrengformasjoner der en elv eller bekk har gravd seg ned mellom høye fjell eller bergarter, noe som skaper en karakteristisk kløft eller ravine. Ordet brukes i det norske landskapet, særlig i områder preget av fjell og daler, og er mest vanlig i uformell tale og litterær beskrivelse. Kløftedal kan også bety en spesifikk type dal som kombinerer trekkene til både en dal og en kløft.
- «Vi fulgte stien som førte ned i den smale kløftedalen mellom fjellene.»