Betydning
kløft
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'kljúfr', beslektet med verbet 'kløyve', som betyr å dele eller splitte.
Bruksnoter
Ordet brukes både i geologisk og overført betydning, ofte i uformelle sammenhenger. Det er et vanlig substantiv i norsk språk og opptrer i flere dialekter uten større variasjoner.
En kløft er en dyp og smal sprekk eller spalte i terrenget som ofte skyldes erosjon eller andre geologiske prosesser. Slike formasjoner kan finnes i fjellområder, daler eller langs elver, hvor vannets kraft gradvis har skåret gjennom berggrunnen. Kløfter er betydningsfulle landskapstrekk som kan påvirke både økologi og menneskelig ferdsel. Begrepet blir også brukt i overført betydning for å beskrive markante skiller eller konflikter mellom grupper eller ideer.
- «De beundret utsikten fra toppen før de forsiktig gikk langs kanten av den dype kløften.»