Betydning
klatrer
Fra verbet 'å klatre', dannet ved suffikset -er som angir aktør eller person som utfører handlingen.
Ordet brukes vanligvis i uformell tale og skriving om personer som driver med klatring. Det kan også referere til noen som ferdes i ulendt terreng under krevende forhold. Ordet er mest vanlig i norsk bokmål, uten spesifikke dialektiske variasjoner.
En klatrer er en person som deltar i klatring, enten som sport eller fritidsaktivitet. Dette kan innebære å bestige fjell, klatre på klipper, eller bruke spesialutstyr for å navigere krevende terreng. Begrepet kan også omfatte de som klatrer i andre sammenhenger, som innendørs klatring eller isklatring. Klatring krever fysisk styrke, teknikk og ofte mye trening, og det brukes både i rekreasjon og konkurranse. Ordet anvendes hovedsakelig i uformelle sammenhenger innen friluftsliv og idrett.
- «Klatreren nådde toppen av fjellet etter en lang og strabasiøs tur.»