Betydning
klanderverdig
2 definisjoner
Sammensatt av verbet 'klandre', som betyr å kritisere eller bebreide, og adjektivet 'verdig', som uttrykker at noe fortjener noe.
Brukes hovedsakelig i formelle tekster og tale for å uttrykke moralsk eller etisk kritikk. Ordet har en alvorlig tone og egner seg mindre i uformelle sammenhenger.
Ordet beskriver noe eller noen som fortjener kritikk eller fordømmelse på grunn av negativ eller uakseptabel oppførsel. Det brukes ofte i formelle sammenhenger for å uttrykke at en handling eller holdning er moralsk eller etisk kritikkverdig. Betydningen favner både alvorlige feil og mindre forseelser som anses som verdt å påpeke eller unngå. Begrepet kan relateres til etisk vurdering og sosial norm, og brukes gjerne i juridiske, sosiale eller profesjonelle kontekster.
- «Hans klanderverdige behandling av ansatte førte til omfattende kritikk i selskapet.»
Begrepet refererer til handlinger eller holdninger som oppfattes som moralsk uakseptable og verdige sterk kritikk. Det brukes for å beskrive noe som ikke bare er upassende, men som også blir fordømt på grunn av sin skadelige eller uetiske karakter. Ordet har ofte en normative implikasjon, hvor det indikerer en forventning om rettferdiggjørelse og moral. Klanderverdig benyttes hyppig i formelle eller alvorlige kontekster, spesielt innenfor juridiske, etiske eller sosiale diskusjoner.
- «Den ansatte ble dømt klanderverdig for å ha misbrukt sin stilling til personlig vinning.»