Betydning
kjeve
Fra norrønt 'kjafi', beslektet med 'kjøtt'.
Ordet brukes primært om beinet i skallen, men kan også referere til kjevebevegelsen eller kjeveleddet. Det benyttes i både uformelle og medisinske sammenhenger, og har samme betydning i bokmål og nynorsk. Dialektvarianter forekommer, men er sjeldne.
Kjeve er en betegnelse på ett av de to benene i skallen som utgjør henholdsvis overkjeven og underkjeven. Kjeven spiller en sentral rolle i funksjoner som tygging, tale og mimikk. Ordet brukes ofte i anatomiske, medisinske og dagligdagse sammenhenger for å beskrive både benstrukturen og bevegelsen som tillater åpning og lukking av munnen. Det kan også referere til området rundt disse benene eller selve kjeveleddet. Kjeven er dermed et viktig element for både funksjon og uttrykk i ansiktet.
- «Han fikk vondt i kjeven etter å ha spist for mye tyggegummi.»