Betydning
keiserdømme
SubstantivFormell
Etymologi
Fra latin 'imperium', som betyr 'kommando'.
Bruksnoter
Ordet brukes vanligvis i formelle tekster og historiske beskrivelser. Det har en konnotasjon av autoritært eller monarkisk styre, og benyttes sjeldent i dagligtale. Dialekten er standard bokmål uten regionale varianter.
Et keiserdømme er en form for stat eller rike som styres av en keiser eller keiserinne. Det er ofte preget av en sentralisert maktstruktur, hvor keiseren har betydelig autoritet og kontroll over territoriet. Begrepet brukes særlig om historiske eller formelle styringsformer knyttet til monarkier med stor makt, og kan innebære en hierarkisk organisasjon innenfor staten. I moderne kontekst brukes det sjeldnere, da de fleste nasjoner har andre styresett.
- «Det romerske keiserdømmet varte i over 500 år.»
Synonymer