Betydning
keik
Ukjent opprinnelse, muligens beslektet med norrønt 'keikja' som betyr å snu seg bort.
Ordet er ofte brukt i uformelle sammenhenger og kan oppfattes som litt dialektalt eller slangaktig. Det er mest vanlig på østnorsk, men kan forstås i andre deler av landet. I skriftlig standardnorsk er det mindre vanlig, og ordet kan gi en uhøytidelig tone.
Ordet beskriver det å snike seg bort eller unnvike en situasjon på en listig og umerkelig måte. Det brukes ofte når noen ønsker å slippe unna noe ubehagelig eller vanskelige spørsmål uten å bli lagt merke til. Betydningen har en nyanse av smart eller lur unnslippelse og kan knyttes til både fysisk og metaforisk unnvikelse. Bruken av ordet er mest vanlig i muntlig, uformell norsk, og dukker særlig opp i dagligtale i situasjoner som krever diskresjon eller takt.
- «Han klarte å keike seg unna spørsmålet uten at noen merket det.»