Betydning
katastrofe
Substantiv
Dialekt
Brukes i alle norske dialekter.
Etymologi
Ordet 'katastrofe' kommer fra det greske 'katastrophē', som betyr 'nedfall' eller 'omveltning'. Det ble først brukt i den litterære konteksten for å beskrive en dramatisk vending i en historie.
Bruksnoter
Ordet brukes vanligvis i alvorlige sammenhenger, og kan referere til både naturlige katastrofer (som jordskjelv, flom) og menneskeskapte katastrofer (som kriger, ulykker). Bruken av ordet kan også være overført, f.eks. i samfunnsdebatter.
En katastrofe refererer til en alvorlig og ofte uventet hendelse som forårsaker stor ødeleggelse, skade eller tap, både på menneskeliv og eiendom.
- «Jordskjelvet som rammet byen var en katastrofe som førte til tap av mange liv.»
- «Klimaforandringene kan føre til katastrofer som flom og tørke.»