Betydning
kasus
Fra latin 'casus' som betyr 'fall' eller 'tilfelle'.
Begrepet brukes hovedsakelig i språklig og grammatisk analyse, ofte i akademiske eller undervisningssammenhenger. I dagligdags norsk er kasus et mer teoretisk begrep, da språket i praksis bruker få kasusformer.
Kasus er en grammatisk kategori som viser hvordan et substantiv, pronomen eller adjektiv fungerer i en setning, for eksempel som subjekt, objekt eller eiendomsord. Kasus markerer syntaktiske og semantiske roller ved hjelp av bøyningsformer som endrer ordets form. I mange språk spiller kasus en viktig rolle for å forstå meningen i setninger, selv om norsk i dag hovedsakelig er et analytisk språk med begrenset kasusbruk. Bruken av kasus er mest utbredt i språk som latin, gresk, tysk og russisk, men norsk beholder spor av kasusbøyning i pronomen (som 'jeg' vs. 'meg'). Kasus bidrar til å avklare forhold mellom setningens elementer og forsterker syntaktisk presisjon i skriftlig og akademisk språk.
- «I norsk har vi fire kasus: nominativ, genitiv, dativ og akkusativ.»