Betydning
ivre
Fra gammelfransk 'ivre', avledet fra latin 'ebrius' som betyr 'beruset'.
Ordet brukes vanligvis i uformelle sammenhenger og kan kobles til både personlig og faglig engasjement. Det har som regel en positiv tone, men i enkelte tilfeller kan en sterk ivre også oppfattes som overivrig eller pågående. Det er ikke dialektspesifikt, men mest vanlig i bokmål.
Begrepet beskriver en følelse av intens og lidenskapelig entusiasme eller engasjement for noe. Det brukes ofte for å uttrykke en sterk vilje eller interesse som driver en person til å handle med stort pågangsmot. Ordet forekommer særlig i sammenhenger hvor motivasjon og dedikasjon er tydelige, og det har vanligvis en positiv konnotasjon knyttet til energi og vilje. I dagligtale kan det uttrykke både personlig interesse og kollektiv entusiasme i forskjellige sammenhenger, som læring, arbeid eller fritidsaktiviteter.
- «Han viste stor ivre for å lære seg norsk.»