Betydning
israelitt
Fra latin 'Israelita' og gresk 'Israēlitēs', som begge kommer fra hebraisk 'Yisrā'ēl', som betyr 'Guds kriger'.
Ordet brukes primært i historiske, bibelske eller religiøse sammenhenger, og forekommer sjeldnere i dagligtale. Det regnes som et formelt og noe gammeldags uttrykk. Begrepet må ikke forveksles med moderne nasjonaliteter som "israeler".
En israelitt er en person som tilhører det gamle israelittfolket, ofte omtalt i religiøse og historiske tekster knyttet til Bibelen. Begrepet brukes for å beskrive etterkommere av de tolv stammene som stammer fra patriarken Israel, også kjent som Jakob. I moderne språkbruk kan ordet også referere til individer som historisk eller kulturelt identifiseres med det gamle Israel. Betegnelsen har en mer formell og historisk konnotasjon enn ordet "israeler", som typisk refererer til moderne statsborgere i Israel.
- «Den israelittiske mannen deltok i den årlige høytidsfeiringen som minnet om utvandringen fra Egypt.»