Betydning
intriger
Substantiv
Dialekt
Standard østnorsk, men kan brukes i alle norske dialekter.
Etymologi
Ordet 'intrige' stammer fra det franske 'intrigue', som igjen har røtter i det latinske 'intricari', som betyr å 'floke sammen'.
Bruksnoter
Intriger brukes ofte i sammenhenger som involverer maktspill og politiske eller sosiale konflikter, og bærer ofte en negativ undertone.
Intriger refererer til kompliserte eller hemmelige planer, ofte med negative konnotasjoner, som innebærer manipulasjon eller bevisst villedning for å oppnå makt, innflytelse eller fordel over andre.
- «Det var mange intriger på jobben, og jeg følte meg hele tiden overvåket av kollegene mine.»
- «Historien handler om intriger ved hoffet, hvor maktkampene mellom adelsmenn skapte uro og konflikt.»