Betydning
inkontinens
Fra latin 'in-' (ikke) og 'continere' (holde sammen).
Ordet brukes hovedsakelig i formelle og medisinske sammenhenger. Det forekommer sjeldnere i dagligtale, hvor mer folkelige uttrykk som "ufrivillig vannlating" kan forekomme. Det finnes ingen særskilte dialektale varianter i bokmål.
Inkontinens refererer til manglende evne til å kontrollere utskillelse av urin eller avføring. Dette kan omfatte både urininkontinens og fekal inkontinens, og oppleves ofte som et medisinsk problem som kan påvirke livskvaliteten betydelig. Tilstanden forekommer hyppigst hos eldre, men kan også ramme unge, for eksempel etter skade eller sykdom. Inkontinens brukes i medisinske, pleiefaglige og tekniske sammenhenger, og betegner en tabubelagt, men vanlig utfordring i helsevesenet.
- «Pasienten ble henvist til spesialist grunnet langvarig inkontinens etter ryggmargsskade.»