betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

induksjon

SubstantivAkademisk
Etymologi

Fra latin 'inductio', avledet av 'inducere' som betyr 'å føre inn'.

Bruksnoter

Ordet brukes hovedsakelig i akademiske og vitenskapelige sammenhenger, spesielt innen filosofi, logikk og naturvitenskap. Det kan ha ulike betydninger i andre fagfelt, men i dagligtale refererer det oftest til logisk resonnement.

Induksjon er en logisk metode der man trekker generelle konklusjoner basert på spesifikke observasjoner eller data. Det innebærer å formulere brede prinsipper eller teorier ved å analysere enkelttilfeller eller erfaringer. Denne tilnærmingen står i kontrast til deduksjon, som går fra generelle prinsipper til konkrete eksempler. Induksjon brukes mye innen vitenskap, særlig i eksperimentell forskning, der man samler empiriske data for å bygge kunnskap. I tillegg til logikk, refererer induksjon også til fenomener i fysikk og elektronikk, som elektromagnetisk induksjon, men i lingvistikk og filosofi handler begrepet primært om resonnering. Induksjon krever ofte forsiktighet, da slutninger ikke alltid er absolutte, men sannsynlighetsbaserte.

  • «Gjennom induksjon konkluderte forskeren med at behandlingen hadde positiv effekt på flertallet av pasientene.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon