Betydning
indolent
Fra latin 'indolens', sammensatt av 'in-' (ikke) og 'dolens' (smertefull), opprinnelig brukt for å beskrive fravær av smerte eller ubehag.
Ordet oppleves ofte som formelt eller akademisk og brukes sjelden i dagligtale. Det passer best i skriftlig form eller i mer høytidelige samtaler. Indolent kan oppfattes som mildere enn ord som «lat» og har en tendens til å understreke en passivitet snarere enn ren dovenskap.
Indolent beskriver en person eller en holdning preget av uvillighet til anstrengelse, ofte med en tilstand av dovenskap eller likegyldighet. Det brukes for å uttrykke en treghet eller mangel på initiativ, som kan være både fysisk og mental. Ordet bærer en viss negativ konnotasjon, da det antyder passivitet og en unnlatelse av å utføre nødvendige oppgaver eller ansvar. I norsk brukes det gjerne i formelle eller akademiske sammenhenger, for å beskrive en lat eller uvirksom adferd, ofte uten direkte kritikk, men som en observasjon av manglende innsats.
- «Han ble anklaget for å være indolent da han ikke tok initiativ til å hjelpe til med prosjektet.»