betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

individ

SubstantivFormell
Etymologi

Fra latin 'individuus', som betyr 'u-delelig' eller 'udelt', brukt om noe som ikke kan deles.

Bruksnoter

Ordet brukes vanligvis i formelle eller akademiske sammenhenger når man diskuterer personers egenart og særpreg. Det er ikke dialektspesifikt og anvendes bredt i norsk bokmål. Brukes ofte for å understreke forskjellen mellom enkeltpersoner og grupper.

Begrepet beskriver en enkelt person som oppfattes som en separat enhet, adskilt fra en gruppe eller et fellesskap. Det legger vekt på at personen har unike egenskaper, tanker og identitet som skiller vedkommende fra andre. Ordet brukes i en rekke sammenhenger, særlig innen filosofi, psykologi og sosiologi, der man analyserer menneskets rolle både som en del av kollektivet og som selvstendig aktør. Betegnelsen bærer ofte et formelt preg og anvendes når man ønsker å fremheve det individuelle fremfor det kollektive.

  • «Hvert individ har sine egne interesser og meninger.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon