Betydning
imperativ
VerbUformell
Etymologi
Fra latin 'imperativus', som betyr 'befalende'.
Bruksnoter
Imperativ brukes ofte i dagligtale og uformelle situasjoner. I formelle sammenhenger foretrekkes gjerne omformuleringer for å unngå å virke for påtrengende eller kommandoaktig.
Imperativ er en verbform som brukes for å uttrykke befalinger, oppfordringer eller ønsker. Den har en direkte tiltaleform som retter seg mot den som skal utføre en handling. I norsk brukes imperativ hovedsakelig i muntlig språk og i uformelle sammenhenger, men også i skrift når man vil være kortfattet og tydelig. Formen kan oppfattes som høflig eller streng avhengig av konteksten og tonefallet. Imperativ er viktig i dagligtale, instruksjoner, oppskrifter og kommandoer.
- «Lukk døren før du går ut.»