Betydning
ile
Fra norrønt 'ila', av usikker opprinnelse.
Ordet brukes mest i uformelle sammenhenger og er vanlig i talespråk. Det kan brukes både konkret om fysisk hastverk og mer overført om rask handling. Dialektvarianter finnes, men 'ile' er allment forstått i bokmål.
Verbet 'ile' beskriver handlingen å bevege seg raskt eller å skynde seg for å rekke noe eller komme frem tidlig. Det brukes ofte i dagligtale for å indikere hastverk, enten fysisk bevegelse eller ved utføring av oppgaver. Ordet har en generell og uformell karakter, og oppfattes som et levende uttrykk i norsk språkbruk. 'Ile' kan også gjelde abstrakte situasjoner der noe skjer raskt eller umiddelbart, ikke bare fysisk.
- «Han ilte avgårde for å rekke bussen.»