Betydning
i
Fra norrønt 'í', beslektet med indoeuropeisk 'en'.
Preposisjonen 'i' brukes i både formelle og uformelle sammenhenger. Den er vanlig i dagligtale og skrift og har få dialektforskjeller. Noen ganger kan 'i' forveksles med lignende preposisjoner som 'på' eller 'innenfor', men 'i' viser alltid en opplevelse av innside eller avgrenset plass.
Preposisjonen 'i' angir plassering eller bevegelse inne i, mot eller innenfor et avgrenset område, objekt eller sted. Den brukes både om konkret fysisk plassering, for eksempel 'i huset', og om temporale uttrykk som 'i sommer'. 'I' er en av de mest grunnleggende preposisjonene i norsk, og den dekker både romlige og tidsmessige relasjoner. I tillegg kan den indikere deltakelse eller inkludering, som i uttrykket 'i gruppen'.
- «Barnet sitter i stolen og leser en bok.»