betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

hørsel

Substantiv📍 Brukes i hele Norge med små variasjoner.
Etymologi

Ordet 'hørsel' stammer fra det oldnorske 'hǫrsla', som er relatert til verbet 'høra' som betyr å høre.

Bruksnoter

Ordet brukes vanligvis i sammenheng med medisinske eller fysiologiske beskrivelser, men kan også brukes i dagligtale.

Hørsel refererer til evnen til å oppfatte lyder gjennom ørene, og er en av de fem sansene hos mennesker.

  • «Hun har alltid hatt god hørsel og kan høre samtaler på lang avstand.»
  • «Hørselen hans ble svekket etter mange år med støyende arbeid.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon