Betydning
hule
Substantiv
Dialekt
Brukes i alle norske dialekter.
Etymologi
Ordet 'hule' stammer fra det norrøne ordet 'húfa', som betyr 'hule' eller 'skall'. Det har utviklet seg gjennom tidene og er relatert til det gammelsvenske 'hula'.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i både geografisk og metaforisk sammenheng, for eksempel i uttrykk som 'huleboer' eller 'å være i en hule'.
En hule er en naturlig forekomst av en hulrom eller grotte i jorden, ofte dannet av erosjon eller geologiske prosesser. Det kan også referere til et rom eller et plasshold som er beskyttet fra omgivelsene.
- «Hulen i fjellet var dyp og mørk, og vi kunne høre lyden av dryppende vann.»
- «Barn lekte i hulen de hadde laget av grener og tepper i stuen.»
Synonymer