Betydning
horisont
Substantiv📍 Standard norsk
Etymologi
Ordet 'horisont' stammer fra det latinske 'horizontem', som betyr 'grense'. Dette igjen er avledet fra det greske 'horizōn', som betyr 'å skille' eller 'å avgrense'.
Bruksnoter
Ordet brukes både i konkret forstand, når man snakker om det fysiske synet av horisonten, og i overført betydning, som når man refererer til å utvide ens perspektiv eller erfaring.
Horisont refererer til den synlige grensen mellom jorden og himmelen, eller mer generelt til det som er synlig i avstand og omfatter både fysiske og metaforiske aspekter av grensetilstander.
- «Da solen gikk ned, ble horisonten fylt med vakre farger.»
- «Hun drømte om å utvide sin horisont ved å reise til nye steder.»
Synonymer