Betydning
hinder
Substantiv
Dialekt
Brukes i standard norsk, men kan ha variasjoner i regionale dialekter.
Etymologi
Ordet 'hinder' stammer fra det gammelsvenske 'hindra', som betyr å stoppe eller blokkere.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenhenger hvor det er snakk om fysiske eller metaforiske barrierer. Det kan også brukes i overført betydning for å beskrive situasjoner som er vanskelige å navigere.
Hinder refererer til noe som stopper, blokkerer eller forsinker fremgang eller bevegelse. Det kan også referere til en utfordring eller vanskelighet som må overkommes.
- «Han klarte å overvinne hindrene som sto i veien for ham.»
- «Det var mange hinder på veien til suksess.»
Synonymer