Betydning
gunst
Substantiv
Dialekt
Brukt i hele Norge, men kan ha noe varierende konnotasjoner avhengig av kontekst.
Etymologi
Ordet 'gunst' stammer fra det gammelsvenske ordet 'gunst', som betyr velvilje eller favoriserende holdning. Det er beslektet med det gamle norrøne ordet 'gunnr', som betyr strid, men har utviklet seg i betydning over tid.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenhenger der man ønsker å uttrykke at noen har fått fordelaktige forhold eller støtte fra en annen person, for eksempel i politiske eller sosiale sammenhenger.
Gunst refererer til en tilstand av favorisering eller velvilje mot en person eller situasjon. Det kan også bety en fordelaktig situasjon eller betingelse.
- «Hun oppnådde stor gunst hos sjefen etter å ha fullført prosjektet på en fremragende måte.»
- «Det er alltid en fordel å være i gunst hos kollegene, da det kan føre til bedre samarbeid.»
Synonymer